Ikke for alle
-Det er ikke for alle, det livet her. Det blir mange dager på brakka, det går ikke å telle dem på fingrene. Men vi som trives med det, synes vi har det helt topp. Fritt og fint. Alt er bra med denne jobben, egentlig. Og så får vi sett oss mye omkring, sier de to veteranene med henholdsvis ti og åtte års fartstid for REB Anlegg.
-De har det fint, ja. Jeg har sett bilder av dem der de ligger oppå maskinene og soler seg i lunsjpausen, fleiper sjefen sjøl, Ingun Bakstad.
Må regne med litt plunder og heft
Tønsberg er slett ikke så verst, synes de to innlendingene. Der har de bodd i brakka si i adskillige uker i vinter, og der blir de en god stund utover våren, også. Det er en skogteig på 140 mål som med tiden skal omdannes til dyrkbar mark, og det krever både mannskap og maskiner. Vi er alltid ute på befaring før vi kommer med tilbud, men, som de sier, det er ikke lett å vite hva som finnes i bakken før en begynner å rote i den. Det blir alltid noen overraskelser når en har kommet i gang. Nå i teleløsninga er det bløtt, og da hender det vi kjører oss fast, da må fresen taues løs igjen. Da bruker vi gravere, kobler kjetting til fresen og tauer. Sitter det godt må vi ha to gravere for å få den løs. Litt plunder og heft må en regne med.
Brakka er adressa vår
Det har hendt en gang iblant at de har måttet leie seg inn på ei campinghytte. Til og med et hotellrom, Gud forby, har de måttet ta til takke med. Men det er i ytterste nødsfall.
-De begynner jo å servere frokost lenge etter at vi har begynt på jobb. Vi starter opp maskinene våre klokka kvart på sju, og det har visst ikke hotellene skjønt. Hoteller er ikke for skikkelige arbeidsfolk. Der får vi ikke laget maten vår sjøl sånn som vi får på brakka.
Brakkene er fullt utstyrte minihus med kjøkken, bad og to soverom. REB Anlegg har tre av dem, og de er stort sett ute på jobb hele tiden. Tommy og Andreas tilbringer så mye tid der at de kaller dem «hjem».
-Det er adressa vår, så å si. Etter middag ser vi som regel en film. Vi koser oss på brakka. Her om dagen var det til og med en som foreslo å skaffe duftlys, ler Tommy.
-Det har det ikke blitt noe av. Ikke foreløpig, i hvert fall fleiper de.
Fornøyde så lenge kunden smiler
Hvor ferden går videre når de er ferdige i Tønsberg, vet de ikke enda. De to veteranene ser spørrende på sjefen, men hun rister smilende på hodet, det er fortsatt i planleggingsfasen. Det spiller forresten ingen rolle. De drar hvor det skulle være i landet, men det er ofte transportkostnadene som setter grensene. Det koster å frakte de store stubbefresene, og det må være ganske store prosjekter for at det skal lønne seg å sende dem langt av gårde. Det er likevel nok å gjøre for alle de tre teamene hun har ute til enhver tid.
-Vi har både små og store oppdrag, fra ett mål til mange hundre. Det er viktig for oss å kunne ta småoppdrag også. Da er det ofte snakk om sammenslåing av eksisterende jorder for at det skal bli enklere og mere reale områder for gårdbrukeren å jobbe med, forteller Ingun Bakstad.
Om jobbene er små eller store, spiller ingen rolle for Andreas Bakstad Sjøenden og Tommy Frydenlund og kollegene deres i REB Anlegg.
-Så lenge kunden smiler, så er vi fornøyde. Det er det som teller mer enn noe annet, ler de to veteranene.