Meny
Med nydyrking menes fulldyrking og overflatedyrking av jord. Med fulldyrking menes rydding og bryting til en vanlig pløyedybde slik at arealet kan nyttes til åkervekster. Med overflatedyrking menes rydding og sletting av overflata slik at maskinell høsting er mulig. (Kilde: Lovdata)
Vi i REB ANLEGG kan uteføre den delen av prosessen som omhandler stubbefresing, gjennomgraving og steinplukking.
Hva er din motivasjon for å gå på et nydyrkingsprosjekt. Er det økonomisk drevet, eller handler det om å ferdigstille ideer som tidligere generasjoner hadde? Har du skogareal med dårlig bonitet?
Forsøk gjerne å sette opp en liste der du ser på fordeler og ulemper. Det kan være smart å skille på emosjonelle og rasjonelle grunner til å nydyrke. Det kan også være lurt at flere generasjoner snakker sammen om forventinger og tanker om framtidig drift.
Et besøk på Gårdskart.no gir en indikasjon om jordsmonnet på det aktuelle arealet. Om du nydyrker arealet, hva slagsdyrking ser du for deg? Og hva er økonomien i det du tenker å dyrke? Det kan ha stor økonomisk betydning om arealet du tenker å nydyrke må dreneres, eller ikke. Tyngre jord må dreneres. Vær klar over at tilskudd til drenering bare gis til arealer som allerede er grøftet fra tidligere. (Det finnes unntak, men avklar dette med ditt lokale landbrukskontor).
Husk at en nydyrkingsprosess er tidkrevende. Og husk at alle prosjekter er søknadspliktige til kommunen. Noen kommuner gir tilskudd til nydyrking, mens andre kommuner ikke gir et slikt tilskudd. Innhent gjerne innspill fra økonomiske veiledere og/eller regnskapsfører. Avklar hvilken fremgangsmåte du vil bruke før du tar kontakt med landbrukskontoret.
All nydyrking er søknadspliktig, denne prosessen kan oppleves som langdryg. Landbrukskontoret i din kommune vil kunne si mer om hvordan søkeprosessen vil være i ditt tilfelle. Søknaden må på høring, dette blir automatisk gjort av kommunen.
Jordsmonn, historikk og totalareal er avgjørende for hvem som blir høringsinstans. Er det flomfare og kvikkleire i det aktuelle området vil NVE, fylkeskommunen og statsforvalteren være høringsinstanser kommunen vil sende til. Fylkeskommunen brukes ofte som høringsinstans fordi de har oversikt over kulturminner, eller om området må undersøkes av arkeologer.
Alle søknader over 50 dekar må ha en konsekvensutredning. Men kommunen kan også kreve at søknader under 50 dekar må konsekvensutredes, om spesielle grunnforhold blir berørt. Landbrukskontoret kan brukes som en rådgiver og de kan gi innspill opp imot sannsynlighet for godkjennelse av prosjektet. Det er lite hensiktsmessig å bruke penger på en ekstern konsekvensutredning hvis kommunen besitter kunnskap som gjør at et avslag vil være sannsynlig.
Landbrukskontoret sitter også på kunnskap om tilskuddsordninger.
1 nr 1 bokstav L sier følgende.
§ 1.(formål)
Formålet med denne forskriftener å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur-og kulturlandskap, herunder hensynet til biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet, samtidig som det skal legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger.
§ 3.(definisjoner)
Med nydyrking menes fulldyrking og overflatedyrking av jord. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år, regnes som nydyrking.Med fulldyrking menes rydding og bryting til vanlig pløyedybde slik at arealet kan nyttes til åkervekster eller til eng og beite som kan fornyes ved pløying.Med overflatedyrking menes rydding og sletting av overflata slik at maskinell høsting er mulig.Med myr menes arealer med myrvegetasjon og minst 30 cm tykt torvlag.
§4.(godkjenning av nydyrking)
Nydyrking kan bare skje etter plan godkjent av kommunen. Planen skal utarbeides av den som vil sette tiltaket i verk. Er nydyrking ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort.
Det kan settes vilkår for godkjenningen.
Og her er veilederen fra Statsforvalteren
Når du skal lage et budsjett over kostandene i ditt prosjekt vil egeninnsats være en stor x-faktor. Ser du for deg å hogge skogen selv, eller skal du leie inn en entreprenør? Har du en graver stående slik at du kan gjennomgrave selv?
Vårt råd er at du er realistisk når det kommer til egeninnsats. Det er lett å være for optimistisk i forhold til hvor mye tid man har til rådighet. Når vi kommer inn i et påbegynt prosjekt erfarer vi at mye av den jobben kundene våre har lagt ned, blir dobbeltarbeid, og gjør prosjektet fordyrende.
Vi kan stubbefrese hele året, men noen forutsetninger finnes:
Etter fresing bør det tas jordprøver, analyse av jordprøvene viser tilstanden på jorda. Trolig vil pH være lav, og det vil være behov for kalking. For god næringstilgang bør pH ligge på 6-6,5. Humusinnhold kan være lavt før fresemassen har råtnet, og det vil derfor være fint å få tilført husdyrgjødsel eller slam fra renseanlegg. P-al og k-al, lettløselig fosfor og kalium, er også ofte lave og det er i så tilfelle behov for PK-gjødsel.
Vi anbefaler ofte gressproduksjon i starten, da trenger man ikke pløye de første årene. Man bør unngå bruk av tinner i bakken de første 2-3 årene, bruk helst roterende jordbearbeidingsutstyr og vifteså. Grunnen til dette er at flis og kvistrester skal få tid til å råtne.
Vi i REB ANLEGG har i snart 40 år hjulpet mange bønder med nydyrking. Vi utfører prosessene «Fra hogstflate til såbed».
Det betyr at vi kan utføre den fysiske jobben med stubbefresing og bearbeiding av skogsavfallet. Gjennomgraving, utkjøring av stein og maskinell steinplukking.
Ved hogst:
Du kan ha krav på tilskudd ved hogst. En skogsentreprenør eller skogeierforeningen kan gi deg innsikt her.
Nydyrking:
Din kommune kan ha tilskuddsordning til nydyrking. Avklar med ditt lokale landbrukskontor.
Tilskudd til drenering
Tilskudd til drenering gis bare til arealer som allerede er grøftet fra tidligere. (Det finnes unntak, men avklar dette med ditt lokale landbrukskontor).
Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord
Areal- og kulturlandskapstilskudd
Når kommunen har godkjent arealet og prosessen er ferdigstilt, altså ferdig dyrket jordareal, vil de gi en såkalt “AR5”, det vil si at Gårdskart.no endres. Da kan du søke om areal- og kulturlandskapstilskudd, basert på hva du dyrker.
Ved å gjøre mye av jobben selv vil utgiften med innleid hjelp bli mindre.
Vår erfaring er at mange bønder som gjør mye av jobben selv sliter med flere ting:
Vi har en maskinpark som er tilpasset alle prosesser «fra hogstflate til klart såbed.»
Så lenge du ikke har «nok av tid» vil de fleste oppleve at vårt utstyr løser jobben på en profesjonell måte. Og innenfor en tidsramme som er uslåelig.
Fordeler ved å leie inn profesjonelle aktører
Terreng, jordsmonn, hogst tidspunkt, vegetasjon og stein er elementer som avgjør kostnaden på stubbefresing og gjennomgraving.
Vårt utstyr er konstruert for å male opp stubber, røtter og skogsavfall. Det er ikke beregnet for å knuse stein. Ved steinholdig grunne bruker vi gravemaskin og river opp stubber og røtter, legger dette i ranker for så å frese disse.
Vi anbefaler deretter å gjennomgrave grunnen hvis den er steinrik, og deretter plukke gjenværende stein med steinplukker.
Forskjellige bedrifter kan ha forskjellige prismatriser.
Her er vår huskeliste for å kunne sammenligne pristilbud:
Hva er inkludert i prisen?
Eksterne lenker
Når kommunen har godkjent arealet og prosessen er ferdigstilt, altså ferdig dyrket jordareal, vil de gi en såkalt “AR5”, det vil si at Gårdskart.no endres. Da kan du søke om areal- og kulturlandskapstilskudd, basert på hva du dyrker.
Våre tjenester
Daglig leder:
Har du tenkt på å dyrke opp jord i stedet for å leie? Eller ønsker du å utnytte eksisterende skogsområder til jordbruksareal? Vi utfører den fysiske jobben med stubbefresing og bearbeiding av skogsavfallet. Gjennomgraving, utkjøring av stein og maskinellsteinplukking.
Mågårdvegen 74, 2334 Romedal