Hva sier kommunen?

All nydyrking er søknadspliktig, denne prosessen kan oppleves som langdryg. Landbrukskontoret i din kommune vil kunne si mer om hvordan søkeprosessen vil være i ditt tilfelle. Søknaden må på høring, dette blir automatisk gjort av kommunen.

Linker til forskrifter nederst på siden.

Jordsmonn, historikk og totalareal er avgjørende for hvem som blir høringsinstans. Er det flomfare og kvikkleire i det aktuelle området vil NVE, fylkeskommunen og statsforvalteren være høringsinstanser kommunen vil sende til. Fylkeskommunen brukes ofte som høringsinstans fordi de har oversikt over kulturminner, eller om området må undersøkes av arkeologer.

Alle søknader over 50 dekar må ha en konsekvensutredning. Men kommunen kan også kreve at søknader under 50 dekar må konsekvensutredes, om spesielle grunnforhold blir berørt. Landbrukskontoret kan brukes som en rådgiver og de kan gi innspill opp imot sannsynlighet for godkjennelse av prosjektet. Det er lite hensiktsmessig å bruke penger på en ekstern konsekvensutredning hvis kommunen besitter kunnskap som gjør at et avslag vil være sannsynlig.

Landbrukskontoret sitter også på kunnskap om tilskuddsordninger, jamfør punkt 4.

Hva tenker du om egeninnsats?
Når du skal lage et budsjett over kostandene i ditt prosjekt vil egeninnsats være en stor x-faktor. Ser du for deg å hogge skogen selv, eller skal du leie inn en entreprenør? Har du en graver stående slik at du kan gjennomgrave selv?

Vårt råd er at du er realistisk når det kommer til egeninnsats. Det er lett å være for optimistisk i forhold til hvor mye tid man har til rådighet. Når vi kommer inn i et påbegynt prosjekt erfarer vi at mye av den jobben kundene våre har lagt ned, blir dobbeltarbeid, og gjør prosjektet fordyrende.

Hva kan du få i støtte og tilskudd?
Ved hogst:
Du kan ha krav på tilskudd ved hogst. En skogsentreprenør eller skogeierforeningen kan gi deg innsikt her.

Nydyrking:
Din kommune kan ha tilskuddsordning til nydyrking. Avklar med ditt lokale landbrukskontor.

Tilskudd til drenering
Tilskudd til drenering gis bare til arealer som allerede er grøftet fra tidligere. (Det finnes unntak, men avklar dette med ditt lokale landbrukskontor).

Areal- og kulturlandskapstilskudd
Når kommunen har godkjent arealet og prosessen er ferdigstilt, altså ferdig dyrket jordareal, vil de gi en såkalt “AR5”, det vil si at Gårdskart.no endres. Da kan du søke om areal- og kulturlandskapstilskudd, basert på hva du dyrker.

Fordeler og ulemper med å sette bort jobben

Ved å gjøre mye av jobben selv vil utgiften med innleid hjelp bli mindre.

Vår erfaring er at mange bønder som gjør mye av jobben selv sliter med flere ting:

Fjerne røtter i nedre jordsmonn.
Fjerne nok stein til at arealet blir drive-verdig.
Store ranker med stubber som ofte blir liggende på dyrkbar jord i mange tiår
Uoversiktlig kostnadsbilde

Vi har en maskinpark som er tilpasset alle prosesser «fra hogstflate til klart såbed.»

Så lenge du ikke har «nok av tid» vil de fleste oppleve at vårt utstyr løser jobben på en profesjonell måte. Og innenfor en tidsramme som er uslåelig.

Fordeler ved å leie inn profesjonelle aktører

Jobben blir utført raskt og effektivt av erfarne folk
Grunneier får inntjening på arealet tidligere
Grunneier kan bruke sin tid på andre gjøremål
Grunneier får en kostnadsoversikt før prosjektet starter

Hva er prisdrivende?
Terreng, jordsmonn, hogst tidspunkt, vegetasjon og stein er elementer som avgjør kostnaden på stubbefresing og gjennomgraving.

Vårt utstyr er konstruert for å male opp stubber, røtter og skogsavfall. Det er ikke beregnet for å knuse stein. Ved steinholdig grunne bruker vi gravemaskin og river opp stubber og røtter, legger dette i ranker for så å frese disse.

Vi anbefaler deretter å gjennomgrave grunnen hvis den er steinrik, og deretter plukke gjenværende stein med steinplukker.

Pris fra eksterne – dette må du huske

Forskjellige bedrifter kan ha forskjellige prismatriser.

Her er vår huskeliste for å kunne sammenligne pristilbud:

Hva er inkludert i prisen?

Befaring i forkant, er denne gratis?
Hvilken jobb blir levert for angitt pris? Dette kan variere mye fra aktør til aktør!
Fast arealpris eller timepris?
Drift, kost og losji på mannskap, kommer dette i tillegg?
Hvem koster transport av maskiner?
Hvem tar risikoen for «tenner» på stubbefresen?
Hvem koster berging av maskin ved eventuelt fastkjøring i våte områder?
Blir det tilleggskostnader om det dukker opp uforutsette momenter i grunnen som ikke er avdekket ved befaring?

Når på året er det best å stubbefrese?

Vi kan stubbefrese hele året, men noen forutsetninger finnes:

Det kan ikke være for tykt telelag, type jordsmonn avgjør tykkelsen- tynt snødekke er ingen hindring
Fresing ved veldig bløtt underlag kan gi skade på jordstruktur og øker faren for fastkjøring av maskin

Hva må gjøres etter fresing?

Etter fresing bør det tas jordprøver, analyse av jordprøvene viser tilstanden på jorda. Trolig vil pH være lav, og det vil være behov for kalking. For god næringstilgang bør pH ligge på 6-6,5. Humusinnhold kan være lavt før fresemassen har råtnet, og det vil derfor være fint å få tilført husdyrgjødsel eller slam fra renseanlegg. P-al og k-al, lettløselig fosfor og kalium, er også ofte lave og det er i så tilfelle behov for PK-gjødsel.

Vi anbefaler ofte gressproduksjon i starten, da trenger man ikke pløye de første årene. Man bør unngå bruk av tinner i bakken de første 2-3 årene, bruk helst roterende jordbearbeidingsutstyr og vifteså. Grunnen til dette er at flis og kvistrester skal få tid til å råtne.

Og til slutt et tips til deg som har startet for lenge siden
– men ikke fått tiden til å ferdigstille

Vi kan fullføre ditt påbegynte prosjekt. Vi har gjennom mange år opparbeidet oss kunnskap og erfaring på nydyrking- og kan ferdigstille ditt prosjekt effektivt med våre spesialtilpassede maskiner!

Du skal være trygg på at vi ikke gir oss før jobben er utført tilfredsstillende!